Dette er en kammerlaiv i fem akter, inspirert av bohemens tredje bud: Man kann seine Eltern nie
schlecht genug behandeln (man kan aldri behandle sine foreldre dårlig nok). Deltakerne vil spille
kunstnere på et atelier, som tegner eller skriver om sine foreldre. De tilbringer tid med andre fra
miljøet, forteller om sin hverdag, om kunsten og det de brenner for. De flørter, kjekler og drømmer,
men ikke selv at de er i ferd med å bli akkurat som de foreldrene de forakter. I laivens siste akt reiser
vi fram i tid, og atelieret har blitt et kunstgalleri. Vi studerer kunsten gjennom moderne briller.