Pakten i Beskholla
System: Drakar och Demoner
Deltakere: 4 players
Arrangert av
Aegir Games
Av
✏️ | Niels E. Wisth |
Beskrivelse
Velkommen til Valsøy. Et kaldt og skogrikt land av klipper, elver og eldgamle minner.
Her er fjellene eldre enn gudene. Skogen står tett og tung, full av mørke historier. Lufta bærer med seg ekko av ting som nekter å bli glemt.
Folk på Valsøy lever tett på naturen – tøffe og utholdende.
Mennesker med en frostbitt realisme.
Dverger som ennå hugger runer i stein de aldri har tenkt å selge.
Halvinger som holder seg i sine lune kjellere og aldri snakker høyt om det de har mistet.
Alver som en gang kom fra havet, men nå holder seg skjult blant furu og gran.
Og ender – ja, ender som går, snakker, skriver og observerer – langt skarpere og eldre enn de fleste aner.
På sørspissen av dette, i den travle hovedstaden Løvenmark, er verden i ferd med å endre seg.
Stein erstattes av stål. Vann blir til magisk kraft. Ingeniører og elementalister omskaper verden med regnestaver og formelhjul. De kaller det fremskritt.
Men i nord – på steder som Beskholla – lever de gamle skikkene fortsatt.
I hvert fall gjorde de det.
Beskholla er en liten fjellbygd klemt mellom bratte klipper og iskaldt vann. Et stille, røft sted, ikke skapt for besøkende. Her snakkes det fortsatt om pakten – avtalen inngått for generasjoner siden mellom dalens folk og fjellets troll.
Ingen husker alle detaljene. Men tre regler har alltid vært klare:
Hold det du lover. La elva renne. Og svar når Fjellklokka ringer.
Over tre hundre år har hver generasjon sendt en vandrer når klokka klinger i berget. Vandreren – bygdas sendebud – er ikke et offer. De skal bare trosse fjellstiene og tale med trollene. De fleste har kommet tilbake, sies det, og levd lange liv.
Men den forrige vandreren døde for over ti år siden, og nå – nå trekker Gråvannselva seg tilbake. I tre uker har vannet smalnet inn og sildrer mot stillhet. Verre enn det – Jorfrid, den nye vandreren, gikk opp mot Trollheim i forrige uke…
…men kom aldri ned igjen.
Nå ringer Fjellklokka atter en gang. Ikke høyt, ikke konstant, men jevnt og insisterende.
Den kaller.
Den advarer.
Ingeniørene ivrer. De vil bygge demninger og vannhjul mens elva er nede, men de eldste er bekymret. En liten gruppe har blitt samlet – en siste ekspedisjon. Ikke en hær. Ikke helter. Bare de modige, desperate eller merkelige nok til å våge seg opp fjellet og reparere det som har gått galt.
Oppdraget er enkelt, på papiret:
Finn Jorfrid. Få elva til å renne igjen. Hold fjellet rolig.
Men ingenting gammelt dør lett på Valsøy.
Og trollene glemmer aldri.
Spilt på
ARCON 41 (2025) |
Send inn rettelser om denne siden